Batteri: Et elektrisk batteri er en komponent som har en lagret energi i kjemisk form, og som kan avgi den i elektrisk form. Batterier lages av mange forskjellige ting, som gir batteriene forskjellig styrke og levetid.
Engangsbatteri: Er batterier som bare kan brukes en gang. Det vil si, at den kjemiske prosessen som skjer inne i batteriet slik at man får strøm ut av den, ikke kan brukes til å lade batteriet. Disse batteriene kalles også for primærbatterier.
Husholdningsbatteri: Er noe vi ofte kaller de vanligste alkaliske batteriene, de man har i kjøkkenskuffen hjemme.
Litiumbatterier: Er primærbatterier laget med litium som har blitt mer og mer utbredt de siste årene. Dette er små batterier som ofte blir brukt i klokker og kalkulatorer, og varer lenger enn husholdningsbatterier.
Knappcellebatterier: Er små runde batterier som ser ut som knapper, og derav navnet. Disse er som regel engangsbatterier og blir brukt mye i klokker og kalkulatorer. Det kan være forskjellig innhold i knappcelle batterier selv om de ser like ut, men det vanligste er Litium eller Sink.
9-volts batterier: Er et batteri med en bestemt spenning og form. Det er et firkantet batteri hvor begge polene er på samme side. Disse batteriene kan ha forskjellig innhold, men ser alle like ut. De blir ofte brukt i walkie talkier og røykdetektorer.
Oppladbare batterier: Er som navnet sier batterier man kan ladde opp å bruke på nytt. Disse batteriene blir brukt mer og mer i dag. Og brukes i alle bærbare PC-er, mobiltelefoner, biler og mye mer. Det blir laget nye og bedre batterier hele tiden! Oppladbare batterier kalles også for sekundær batterier.
Litium-ion-batteri: Dette er kanskje de mest vanlige oppladbare batteriene og har i stor grad erstattet eldre oppladbare batterier som nikkelbaserte batterityper. Disse brukes i dag i bærbare PC-er, smarttelefoner og EL-biler. Fordelen disse batteriene har, er at de ikke blir like fort dårlige av lading som det andre batterier blir.
Miljøskadelige batterier: Selv om nyere batterier blir bedre og mer miljøvennlige er det fortsatt noen batterier med skadelige stoffer i seg som tungmetallene kadmium, bly eller kvikksølv. Batterier med disse stoffene skal være merket med Pb (bly) og Cd (cadmium). Kvikksølvbatterier har vært forbudt å kjøpe eller selge i Norge siden 1995.
Batterisyre: Batteri eller svovelsyre, kan lekke ut av gamle batterier ettersom dette brukes som elektrolytt i batteriene. Denne syren er sterkt etsende, og man skal derfor være forsiktig med gamle batterier. Men det er hovedsakelig i bly batterier hvor dette har blitt brukt, og disse er det nesten ingen igjen av i Norge.
Farlig batteriinnhold: Selv om det nesten ikke finnes batterier igjen med batterisyre, så betyr ikke det at det ikke kan være farlig innhold i andre batterier. Hvis noen batterier ikke blir lagret riktig, eller er skadet, så kan det lekke ut kjemisk innhold som kan være farlig for oss mennesker.
EE-avfall: Er oppbrukte elektriske eller elektroniske produkter, det vil si alt som går på strøm eller batterier inkludert ledninger, og andre ting knyttet til elektriske og elektroniske produkter. Mye av det vi kaller EE-avfall inneholder tungmetaller eller farlige stoffer, som gjør at vi ikke kan kaste det med annet søppel av fare for miljøet.
Gjenvinning: Å gjenvinne noe vil si å bruke stoffer fra avfall og restprodukter til å lage noe nytt. Gjenvinning betyr egentlig tre ting:
Ombruk: Som vil si at man finner et nytt bruksområde for noe man ellers ville kastet.
Materialgjenvinning: Å materialgjenvinne betyr å gjenvinne ressursene i avfallet til nye produkter, materialer eller stoffer. Det inkluderer omdanning av nedbrytbart avfall til biogjødsel, biorest eller kompost. Det er dette som gjør at en plastflaske kan bli til en kleshenger.
Energigjenvinning: Er den siste gjenvinningsformen, og betyr rett og slett at man brenner avfall og bruker varmen fra dette til å produsere energi. Dette skal helst bare gjøres med avfall vi ikke kan materialgjenvinne.
Kildesortering: Er det som gjør gjenvinning mulig i samfunnet, det å kildesortere vil si å dele avfall inn i ulike kategorier, og kaster for eksempel, plast avfall for seg, og papir avfall for seg. Vi kildesorterer noe hjemme, også blir det videre kildesortert på avfallsstasjoner.
